Etableringskurs og mentorordning

Prosjektnavn

Etableringskurs og mentorordning

Toårig prosjekt

Om prosjektet

Målet med prosjektet er å lage en prosedyre for integrering av innvandrere fra Ukraina i arbeidsmiljøet spesifikt for små kommuner. Kvænangen har 1200 innbyggere der trenden er at antall innbyggere går litt ned for hvert år. Spesielt derfor er det nødvendig å lage en velfungerende integreringsplan for innvandrere med langsiktig effekt. Vi vet av erfaring at en rekke andre utkant-kommuner har samme type utfordringer. Nå ønsker vi å kunne snu denne trenden og at flere blir boende. Allerede i løpet av prosjektets gjennomføringsperiode, vil vi også kunne dele våre erfaringer med andre kommuner.

Prosjektleder

Kvænangen Næringsfabrikk

Økonomi av prosjektet

Vi brukte 108 000 kroner i november og desember 2023.

Vi fikk 400 000 kroner i støtte fra IMDi-programmet – Innovative løsninger i introduksjonsordningen

Kvænangen kommune bidro med 150.000 kroner i egenfinansiering.

Det meste av budsjettet overføres til 2024.

Prosjektutførelse

Vi anerkjente viktigheten av å utarbeide programmet for innvandrere fra Ukraina i samarbeid med norske fagpersoner som også kjenner virkeligheten i livet og arbeidet i Ukraina og er tospråklige norsk – ukrainsk.

Det andre rammeverket vi bestemte oss for var å bygge opp programmet helt fra starten på en inkluderende måte og følge beslutninger tatt i fellesskap med alle deltakerne. Å alltid ha rom for alles tilbakemeldinger og kommentarer.

Derfor delte vi opp programmet i tre deler:

1. Introduksjon. Vi inviterte tre etablerte forelesere til å presentere seg og holde sitt første foredrag om norsk arbeidsliv og deres kompetanse og erfaring.

2. Vi evaluerte denne første delen av prosjektet og besluttet i fellesskap å invitere én foreleser til et intensivt tredagers etableringskurs gjennomført personlig med hele deltakergruppen.

Kursforberedelse: Individuelle en times nettmøter med hver av deltakerne.

Kurset ble gjennomført 18. – 20. desember.

Videreføring av dette kurset er planlagt som individuelle møter i løpet av februar og mars 2024. Foreleser vil følge opp hver enkelt deltakers planer om å åpne egen virksomhet.

3. I løpet av november gjennomførte vi også en 2-dagers workshop – mentorprogram. Siden de fleste programdeltakerne (8 personer) er interessert i å jobbe med mat, inviterte vi en kokk fra en anerkjent hotellrestaurant i Kvænangen til å forberede en to-dagers skreddersydd workshop. Workshop inkluderte evaluering av forretningsplaner til deltakerne og deres ferdigheter. Markedsprognose. Foredrag og praksisbasert workshop om råvarer, produkter og matlaging i Nord-Norge.

Gjennom dette etablerte programmet ga vi deltakerne et godt grunnlag for å forstå de norske detaljene rundt arbeidskultur og næringsliv.

I 2024 ønsker vi å videreføre programmet med særlig fokus på hva Kvænangen har å tilby. Bli kjent med lokale bedrifter. Målet er å forberede deltakerne i programmet til å starte arbeidspraksis og potensiell ansettelse eller å åpne og drive egne bedrifter innen kort tid.

Opplevelser – Hva har prosjektet lykkes med?

Programmet vårt var motivert av erfaring vi fikk fra å tilbringe mer tid med flyktninger fra Ukraina som kom til kommunen vår. Lytte til deres erfaringer, og prøve å være maksimal hjelpsom helt fra starten, da de første innvandrerne kom tidlig etter krigens utbrudd. Vi visste at det var nødvendig å gjøre litt ekstra i en liten kommune som vår. Fra nyheter fra andre storbyer kunne vi lese om innvandrere fra Ukraina som klarte å få anerkjennelse, åpne små ravioliproduksjoner, bake fra hjemmekjøkkenet, åpne manikyrtjenester. Samtidig merket vi blant innvandrere i Kvænangen en sterk motivasjon for å finne en mulighet til å jobbe også.

Allerede da vi begynte å diskutere det mulige programmet, kunne vi observere en positiv holdningsendring. Plutselig begynte mulighetene å åpne seg, meg mer realistisk. Så fra den første følelsen flyktninger hadde – «det er ingenting her for oss, vi må flytte til en større by» ble, «wow, vi visste ikke om dette, det er interessant».

De første, inviterte foreleserne var veldig inspirerende. Vi inviterte Anastasia Antonyk, som også holdt åpningsforedraget noen uker tidligere på UAccelerate-seminaret i Oslo. Hun kunne delta på nett, og vi kunne bruke den flotteste forelesningssalen i kommunen vår. Alle var fokuserte og vi hadde en veldig empatisk start på programmet vårt.

Vår andre foreleser Max Gouchan viste seg å være svært behjelpelig med å følge opp neste forelesning. Han kom til Norge med foreldrene da han var liten. Familien kom fra Murmansk. Han gir nå bedriftsveiledning, og har selv åpnet og ledet flere oppstartsbedrifter i Norge og utlandet. Han fikk umiddelbart stor respekt fra deltakerne, selv om de i utgangspunktet var litt skeptiske til at han var født i Russland. Max snakker russisk, men hans sympatier er definitivt med alle ukrainske flyktninger. Han bygget et introduksjonskurs skreddersydd til akkurat det deltakerne trengte og ba om.

Etter et introduksjonsforedrag med hele gruppen, hadde alle deltakerne et én times individuelt nettmøte med Max. Så noen uker senere i desember kom han personlig til Kvænangen med et tett tredagers kurs. Stemningen var konsentrert og deltakerne omtalte det på en positiv måte.

På dette etableringskurset inviterte Max en norsk-ukrainsk regnskapsfører og tre ukrainere som nylig hadde kommet til Norge, men som allerede hadde lykkes med å åpne egen virksomhet. Under disse møtene beskrev de hva de gjør, og omstendighetene for å etablere seg. Og vi i salen kunne stille spørsmål og utveksle kontakter til senere.

Max forhandlet også frem 6 måneders gratis tilgang til å bruke Fiken og ett års gratis hosting av deltakernes egen nettside. Dessuten gratis bruk av Canva-programvare de første månedene.

Den siste av våre innledende forelesere var Maria Aarekol. Hennes verdifulle bidrag var knyttet til bruken av Innovasjon Norge-støtte. Selv kom hun til Norge 7 år tidligere. Hun giftet seg og jobber med muligheter for å bygge og drive økologiske selvbetjente hotellopphold på egen eiendom i Norge. Hun er foreleser med bakgrunn fra økonomi og næringsliv. Hun etablerte også et selskap som produserer cider.

Under programmet vårt arrangerte vi også en to-dagers workshop for deltakere som har bestemt seg for å jobbe med mat. En person som vil lage shawarma og ha en foodtruck, en annen som vil produsere ukrainske dumplings, bake søtsaker, eller noen som vil åpne en kafé med et daglig lunsjtilbud.

Kokken som forberedte denne workshopen er anerkjent for å ha jobbet på en fremragende hotellrestaurant i Kvænangen. Han har et talent for å være en god lytter og også veilede deltakere på workshopen på en motiverende måte. Han delte sin erfaring og kunnskap og vi fikk alle positive og nyttige innspill.

I tillegg til programmet med foredragsholdere, seminarer og workshops, starter vi også kartlegging av markedet i hele november og desember. Å se responsen blant innbyggere i Kvænangen for å være kunder i et nyetablert renholdsselskap drevet av to deltakere i programmet. Eller hvem som blir fremtidig kunde i pedikyr- og manikyrsalongen. Ved å spre ordet klarte vi allerede å få to personer ansatt på heltid på et lokalt hotell som renholdere.

En svært viktig ting vi nå ser som en konsekvens av programmet er at politikere og allmennheten i Kvænangen blir mer kjent med de ukrainske nykommerne. Stadig flere lokale forstår at de kan være behjelpelige i integreringsprosessen.

Hva var utfordrende?

Noen ganger kan det være utfordrende å lage et program for mennesker med så ulik bakgrunn. I vårt tilfelle, siden vi oppfordret alle til å ha lik innvirkning på hvordan programmet skulle fungere, tror jeg vi klarte å overvinne problemer med å inkludere alle i de meningsfulle aktivitetene og læringen. Hele programmet var fleksibelt nok, selv forelesere hadde ikke bare med seg ferdige forelesninger, men innholdet i deres bidrag var å følge gruppens interesser. Vi hadde alltid lang tid til å evaluere hvert trinn i programmet, gi tilbakemelding til hverandre. Slik brukte vi hver påminnelse, hver klage, observasjon eller forespørsel positivt. Gruppe med deltakere var ikke bare passive lyttere, men vi skapte mer en engasjert gruppe mennesker.

God praksis

Vi anbefaler våre samarbeidspartnere:

Max Gouchan, Anastasia Antonyk og Maria Aarekol.

Det var givende å få dem til å jobbe med oss. Deres erfaring, kunnskap og empati er uten sidestykke.

De har alle mange kontakter i yrkeslivet i Norge og det å være tospråklig er svært viktig.

Vi anbefaler også å inkludere deltakende personer selv i å bygge et program. Å bygge en horisontal struktur hvor alles mening er viktig.

Prosjektutførelse 2024

Vi viderefører IMDi programmet vi startet i 2023. Vi har allerede arrangert tre åpningsforelesninger med inviterte profesjonelle forelesere, et tredagers seminar – etableringskurs, der hver deltaker fikk en eller to timers individuell mentorkonsultasjon, vi hadde en todagers workshop for de som ønsker å jobbe med mat som kokker, produsere mat, eller åpne en lunsjrestaurant – kafé. Workshopen ble ledet av en fagperson fra feltet. Generelt har 2023 vært fokusert på god grunnleggende kunnskap om etablering av virksomhet i Norge og å se på potensialet og interessene til deltakere i programmet.

I 2024 ble vi mer fokusert på det lokalt næringsliv, der innvandrere potensielt kan få arbeidserfaring eller bli ansatt. Vi ønsket å støtte faglig kompetanse som innvandrere allerede har og bidra til å utvikle denne videre ved behov.

– Dette ble gjort gjennom workshops og korte bransjekurs utviklet i samarbeid med virksomhetene og institusjonene ved hjelp av mentorer og forelesere, som vi rekrutterte blant folk som har den kompetansen (for eksempel tidligere ansatte, fagfolk på feltet osv.) Vi var spesielt mest fornøyd med mentorer og forelesere med bakgrunn fra Ukraina som er fullt tospråklige (ukr/rus – nor)

– Vi fortsatte å bidra til å etablere flere privatdrevne virksomheter av deltakere i programmet med oppfølging og veiledning.

– Vi tilbød også bransjekurs, med lisenser og kursbevis, nødvendig for å starte bedrift, utvikle allerede ervervet utdanning eller bli mer attraktiv for det lokale arbeidsmarkedet.

– Vi etablerte en liste over mentorer, noen på nett, noen personlig. Noen av dem tospråklig ukrainsk – norsk. Mentorer kommer fra et felt innen finans, skatt, oppstartsveiledning, etablering av egen bedrift og gründerprogrammer, business, markedsføring.

I noen tilfeller brukte vi eksisterende kurs som tilbys lokalt og i de nærmeste byene Alta, Storslett og Tromsø. I andre tilfeller utviklet vi nye kurs sammen med fagfolk og eksisterende virksomheter i Kvænangen. I planleggingsstadiet utarbeider vi programmer i samarbeid med innvandrere/flyktninger, og vi koordinerer deres behov med potensielle arbeidsgivere i regionen, NAV og kommunens politikk for å støtte integrering.

Aktiviteter

1 Regnskapskurs -nettbasert 25.04.2024 05.11.2025

2 Kurs om lokal næringskultur i samarbeid med lokale bedrifter i Kvænangen / bedriftsbesøk – Spildra 05.05.2024 05.05.2024


3 Sveisekurs – Aluminium 02.12.2024 02.12.2024


4 Undervisningskompetansekurs på Kvænangen barne- og ungdomsskole 27.11.2024 17.12.2024


5 Mentorprogram på Gargo sykehjem og sykestue 04.11.2024 31.12.2024
6 Kurs om lokal næringskultur i i samarbeid med lokale bedrifter i Kvænangen / bedriftsbesøk – Indre og sørlige Kvænangen 22.10.2024 22.10.2024


7 Kurs om lokal mat og spisekultur. 11.12.2024 12.12.2024


8 Etablererprogrammet utviklet av Entreprenerdy AS – nettbasert 16.12.2024 31.01.2025
9 Kurs i orgelspill. I Burfjord kirken. 16.12.2024 31.01.2025
10 Speed date for jobb lunsjmøte 12.12.2024 12.12.2024


11 Besøk til VGS Storslett – infomøte 17.12.2024 17.12.2024

Erfaringer – Hva har prosjektet lyktes med?

Vår region er typisk preget av at det er svært vanskelig å få arbeid her. Takket være prosjektet, var det likevel mulig å støtte opprettelsen av 3 nye selskaper. Renholdsfirma, cateringfirma, negledesignsalong. Disse forretningsmålene kan realiseres i løpet av en kort tidshorisont.

Noen fremtidige forretningsplaner trenger mer tid, fordi de er mer knyttet til emigrantens opprinnelige yrke og høyere utdanning. I den sammenheng støttet vi etableringen av to personer som regnskapsførere og revisorer ved å kjøpe et spesialkurs.
Mot alle odds bidro vi også til å finne jobb til 10 innvandrere.

Deretter laget vi et to-dagers kurs for tre deltakere, utdannet som lærere,
sammen med en ukrainsk-norsk foreleser under praksisoppholdet på en lokal barneskole.
Vi støttet seks personer til å bli kjent med sveiseteknikker for aluminium, da dette er en nødvendig ferdighet i vår region. Alle disse menneskene har allerede erfaring med sveisejern.

Vi arrangerte også to workshops dedikert til detaljene i det kulinariske yrket. Takket være dette har tre deltakere blitt bedre, en er allerede ansatt og har stiftet eget cateringfirma, og den andre er ansatt på et hotell med en kombinasjon av arbeid med ledelse og tilberedning av måltider for gjester, og den tredje er fortsatt på praksisplass på kjøkkenet på et lokalsykehus med den store drømmen om å få jobb.

En kursdeltaker fikk muligheten til å jobbe som omsorgsperson i hjemmetjeneste.
En person (betalt arbeidserfaring) ansatt ved en lokal skole.
To personer er ansatt i et lokalt supermarked.

To personer fast ansatt i fiskeri/oppdrettsnæringen lokalt.

En person ansatt i et lokalt hotel.


Innvandrere fikk vår støtte og mange nyttige kontakter. Dette nettverket vil gi dem støtte videre, selv om dette prosjektet avsluttes.

Hva var utfordrende?

I løpet av prosjektet var det et problem med at deltakerne ikke kom opp på et veldig høyt nivå i norsk språk. Noen planlagte kurs kunne vi ikke gjennomføre.
Dette skyldes hovedsakelig at vi kun har en foreleser i 80 % av tiden og den andre i 20 % av tiden. Sommeren 2023 hadde språkkurs så vidt startet. Noen innvandrere måtte vente lenge på kurset før oppstart. Problemet var at vi bare hadde én klasse i 2023 og første halvdel av
2024, der det var både litt viderekomne og helt nybegynnere. Så læringen gikk sakte. 

Problemet med å skaffe samarbeidende selskaper til prosjektet. Det var behov for å finne praksisplass, mulighet for å lage kurs for ulike yrker, eller finne jobb. Kvænangen er spesifikk fordi det er 88 % av små bedrifter med inntil 4 ansatte. Disse selskapene sliter ofte med egne utfordringer, både med å holde selskapet gående og opprettholde full kapasitet på arbeidsplassene. 

Den største arbeidsgiveren målt i andel er kommunen, som omfatter en barnehage, en barneskole og en sykestue med Gargo omsorgssenter og et annet TU furutopen omsorgssenter (tjenester for utviklingshemmede). Bare én innvandrer klarte å finne jobb her (på skolen) og det var for en symbolsk betaling i stedet for ordinær lønn.

God praksis
Vi observerte flere viktige faktorer og utgangspunkt i prosjektet:


Psykologiske aspekter.
Vi tror at prosjektet har en svært positiv effekt på psyken til innvandreren. Som flyktning fra bakkekrigen i hjemlandet er det ikke lett å opprettholde en positiv tilnærming til nye ansvarsområder og til å løse hverdagslige aktiviteter. Det at prosjektet ble delt av alle deltakerne skapte et velfungerende team. En støttestruktur ble opprettet for de som kan være nært ubehag, tristhet eller depresjon.
Fra starten av samarbeidet var de alle motiverte. Alle deltok alltid 100% og ingen har noen gang savnet forhåndsarrangerte aktiviteter.


Personlig tilnærming.
Takket være at vi hadde en liten gruppe deltakere – 20 personer, kunne vi åpne et veldig individuelt samarbeid med alle og følge med på hvordan folk utvikler seg, hvordan intensjonene deres foredles takket være den gradvis tilegnede erfaringen.


Bruk ukrainsk-norsk kompetanse.
Det faktum at alle, inkludert prosjektlederen, kan kommunisere på samme språk, russisk/ ukrainsk, forbedret arbeidet vårt og resultatene betraktelig. Slik skapte vi en plattform av blandede mennesker med ukrainsk-norsk opprinnelse. Blant dem fant vi eksperter innen spesifikke yrker og felt og inviterte dem til å presentere for oss.


Gi innvandrere kontakter.
Takket være hver ny kontakt utvidet vi nettverket av personer med ukrainsk opprinnelse som har bodd i Norge lenge. Dermed ble det skapt en velfungerende støttestruktur som ikke lenger var avhengig av oss, arrangørene. Vi bidro med det til opplevelse av isolasjon.

Horisontal struktur, deltakende tilnærming.
Vi forsøkte å skape en så horisontal struktur som mulig i prosjektet. Motiver alle til å lage en egen plan for fremtiden. Prosjektet oppsto i utgangspunktet fra felles diskusjoner med innvandrere og behovet for å finansiere kurs og tilleggsutdanning som ville hjelpe dem å komme i jobb og bli selvstendige så raskt som mulig.

Laste ned full rapport her